De siste dagene har budsjettet avsatt til skogvern vært belyst i media. Bransjeforeningen for naturkonsulenter (BFN), som per i dag representerer 21 små og store kartleggerfirma, vil i den forbindelse vise til noen mindre kjente sider av skogvernet.
Dagens skogvernpraksis svikter i å fange opp de viktigste skogområdene for biologisk mangfold, og metoden som brukes til å vurdere vernekvaliteter er lite egnet til å skille mellom gull og gråstein.
Dette kommer fram i en bekymringsmelding til Miljødirektoratet, sendt av kartleggingsfirmaene med lengst erfaring innen vurdering av skogområders vernekvaliteter. Som representant for naturkonsulenter i Norge, støtter BFN opp om denne bekymringen.
Jamfør føringer fra Klima- og Miljødepartementet, skal Miljødirektoratet sørge for at både kartleggingen og prosessene i skogvernet er mest mulig kostnadseffektiv og treffsikker. Dette for å oppnå nasjonale mål om 10% vern av norske skogtyper, hvor de viktigste skogene for trua arter og naturtyper skal få høyest prioritet.
Etter fire år med bruk av en helt ny metode for kartlegging og vurdering av vernekvaliteter i skog, opplever våre medlemsbedrifter at metoden har store mangler. Vår bransje har årlig gitt Miljødirektoratet tilbakemeldinger og gitt konkrete forslag til forbedringer, uten at dette har blitt tatt til følge.
Skogområdet Tovestul i Notodden kommune trer fram som et eksempel på at både kartleggingsmetodikken for skog, og miljømyndighetenes prioriteringer i skogvernet har feilet. Til tross for at området har nasjonale naturverdier med et høyt antall trua arter og internasjonalt viktige skogtyper, og ligger i et landskap som er unikt både i nasjonal og internasjonal målestokk, har skogområdet bare fått 2,42 av totalt 9 mulige poeng. Poengsummen genereres automatisk etter at kartlegger har lagt inn verdier for ulike vurderingskriterier.
-”Det er paradoksalt at de faktiske naturverdiene til slike unike skogområder som Tovestul ikke fanges opp av metodikken for skogvernkartlegging”, sier naturkartlegger Rein Midteng i Asplan Viak som kartla området på vegne av miljømyndighetene. Han har over 35 års fartstid som naturkartlegger og har kartlagt skog i forbindelse med Frivillig vern siden ordningen ble innført. Midteng var den som undersøkte området i 2021, det samme året den nye kartleggingsinstruksen til Miljødirektoratet ble tatt i bruk.
-Dette året kartla vi skogen etter både den gamle og den nye metoden, for at miljømyndighetene kunne sammenligne utfallet”, sier Midteng. “Fordi dette er gammel og brannpåvirka furuskog på skrinn mark, er det gjerne lengre avstand mellom de gamle og døde trærne enn i gammelskog på rikere mark. I slike tilfeller når ikke skogen opp til inngangsverdiene i den nye metodikken, og ender opp med lav poengsum for disse parameterne.”
I den nye metodikken blir heller ikke rødlistearter inkludert i beregningene når området skal verdisettes, som er enda en grunn til at skogområdet fikk lav score.
-”Dette er veldig uheldig”, sier Midteng, “når det nettopp er leveområdene til rødlistearter som myndighetene ønsker å prioritere gjennom skogvernet.”
Statsforvalterne skal sammen med Miljødirektoratet vurdere hvilke områder som skal prioriteres vernet. I den nevnte bekymringsmeldingen vises det til at naturkartleggere i etterkant av at skogområder er kartlagt, får henvendelser fra Statsforvaltere som vil at vernekvalitetene skal undersøkes på nytt. Med andre ord får ikke Statsforvalterne tilstrekkelig informasjon for å ta avgjørelser om hva som skal vernes.
BFN mener det er på høy tid at miljømyndighetene lytter til kartleggernes innspill og gjennomfører sentrale endringer i metodikken for å få den mer treffsikker og kostnadseffektiv, slik KLD etterspør. Kartleggerfirmaene med mest praktisk erfaring bør involveres i neste revisjon av skogvernmetodikken.
Presseansvarlig:
Roy Mangersnes, 91134022, presse@naturkonsulenter.no
Faglige spørsmål:
Sigve Reiso, Skogutvalget i BFN, 41101289
Steinar Vatne, Styremedlem i BFN, 97716036
Sylvelin Tellnes, Skogutvalget i BFN, 91816939
