BREV TIL MILJØDIREKTORATET 16. november 2023
Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven ble oppdatert 21. september 2023 for å inkludere definisjoner etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for de tre naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei. Dette ser Bransjeforeningen for naturkonsulenter (BFN) positivt på da det er viktig å ha en klar avgrensing for hvilke lokaliteter som oppfyller kravene til å være utvalgte naturtyper (UN).
BFN representerer per i dag 18 små og store bedrifter som arbeider med kartlegging og rådgiving om natur og naturmangfold (se medlemslisten her). Disse bedriftene utgjør en svært stor andel av bransjen i Norge og representerer dermed også en stor andel av kompetansen og kunnskapen innen kartlegging, rådgiving og konsekvensutredninger på tema naturmangfold her til lands.
I høringsdokumentene for høringen av oppdateringen av forskrift for UN skriver Miljødirektoratet følgende i høringsnotatet: «Vi har videre tatt sikte på at den nye definisjonen ikke skal innebære noen utvidelse av virkeområdet til forskriften. Forekomster som ikke oppfyller kvalitetskravene i dagens forskrift, skal dermed i minst mulig grad kunne omfattes av den nye definisjonen». For naturtypen kystlynghei stemmer ikke dette.
Den vedtatte oppdateringen i forskriften representerer en betydelig utvidelse av virkeområdet for naturtypen kystlynghei. Forskriften inkluderer nå også areal av lavere kvalitet/verdi (inkluderer nå også forekomster av “lav kvalitet”) enn den gjorde før oppdateringen trådte i kraft. For kystkommuner i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland der kystlynghei dekker betydelige deler av kommunens areal er dette av stor betydning, blant annet fordi alle tiltak som påvirker UN utløser en meldeplikt.
Med den nye definisjonen kan enkelte kystkommuner trolig ha en arealandel av kystlynghei som kvalifiserer til UN som blir så høy at arealplanlegging blir svært vanskelig. BFN ser dette som svært problematisk fordi det kan bidra til å undergrave intensjonen med forskriften. Det vil ikke være mulig for slike kommuner å behandle en så stor andel av kommunens areal slik forskriften legger til grunn. BFN frykter at løsningen for slike kommuner kan bli å se bort fra UN forskriften i arealsaker.
BFN opplever også endringen i forskriften som utfordrende i forbindelse med konsekvensutredning. Alle UN, uavhengig av lokalitetskvalitet, skal etter veilederen for konsekvensutredninger (M-1941) ha svært stor verdi, altså høyeste KU-verdi. Dette gir for det første en lavere terskel for de høyere konsekvenskategoriene uavhengig av hvilken lokalitetskvalitet en kystlynghei har. For det andre, og kanskje enda viktigere i KU-sammenheng, gjør forskriftsendringen det svært vanskelig å skille mellom ulike utbyggingsalternativer siden ulike lokalitetskvaliteter ikke fører til ulik KU-verdi. BFNs medlemmer har en stor del av sitt virke i å veilede utbyggere og kommuner i hvordan arealplanlegging kan gjøres på en måte som gir minst mulig miljøskade. Et svært viktig verktøy i dette arbeidet er veilederen for konsekvensutredninger (M-1941). Når alle kystlyngheier, med unntak av de som har svært lav kvalitet, skal behandles likt er det vanskelig å gjøre prioriteringer mellom ulike alternativ. Dette vil da måtte gjøres skjønnsmessig og det kan føre til svært ulike måter å prioritere fra kommune til kommune, og sak til sak. Dette vil være uheldig, særlig fordi det undergraver intensjonen med forskriften for UN.
Bransjeforeningen for naturkonsulenter ønsker et kriteriesett for slike vurderinger fra Miljødirektoratet. Kriterier for hvordan prioritere innenfor UN kystlynghei vil være et viktig verktøy for å sikre en ansvarlig og enhetlig arealforvaltning i kommuner med store areal av kystlynghei. Dersom Miljødirektoratet ønsker innspill på hvordan slike kriterier kan utformes kan bransjeforeningens medlemmer gjerne bistå med sin erfaring og kompetanse på området.